Urnenedsettelse 2. desember,
møtested ved Vestre gravlund, gamle kapell kl. 13.20. Minnestund på Eckbo, Jegerveien 4. for de som ønsker.
Påmelding til lassevadla@gmail.com innen 28. november.
Urnenedsettelse 2. desember,
møtested ved Vestre gravlund, gamle kapell kl. 13.20. Minnestund på Eckbo, Jegerveien 4. for de som ønsker.
Påmelding til lassevadla@gmail.com innen 28. november.
Urnenedsettelse 2. desember,
møtested ved Vestre gravlund, gamle kapell kl. 13.20. Minnestund på Eckbo, Jegerveien 4. for de som ønsker.
Påmelding til lassevadla@gmail.com innen 28. november.
Urnenedsettelse 2. desember,
møtested ved Vestre gravlund, gamle kapell kl. 13.20. Minnestund på Eckbo, Jegerveien 4. for de som ønsker.
Påmelding til lassevadla@gmail.com innen 28. november.
Takk for at jeg og min familie fikk være en del av livet ditt. Jeg har mange gode minner om deg. Jeg vil huske deg for all den gode maten du lagde og serverte oss, alltid med utsøkte viner!
Jeg vil takke deg for den raushet og vennlighet du viste min mor ved å la henne få bo nær deg og JoJo. Det vet jeg hun satte stor pris på.
Jeg beundrer din tålmodighet når du holdt ut 3 uker hver sommerferie på den primitive hytta i Pollen - på JoJos sommerParadis!
Jeg er imponert over hvordan du, etter at du ble enke som 52 åring, klarte å ordne livet ditt slik du ønsket. Du ville bo i varmere klima og flyttet til Spania, dine interesser var kunst og kultur så du reiste mye - ofte alene - men du gjennomførte og fikk de opplevelsene du drømte om. Jeg syns du var tøff!
Jeg kommer til å savne telefonsamtalene og e-postene som vi hadde til høytidene, bursdagene og når livet røynte på.
Jeg vil tenne to lys i dag, ett for Jo-Jo som døde så altfor tidlig for ganske nøyaktig 25 år siden og ett for min svigerinne som nå er kommet hjem til Norge og gjenforent med min bror. Fred over deres minne.
Vi var søskenbarn og ble kjent med hverandre først i voksen alder under mitt flere uker lange besøk i Tromsø. Titti var den som lærte meg at det gikk an å gå tur midt på natta, men i Tromsø var det jo midnattsol. Jeg tenker med glede tilbake på den hygge jeg hadde sammen med Titti og resten av familien i Tromsø, samt på kontakten vi hadde under studietiden i Oslo. Minnene er rike hos fetter Tore.
Tusen takk for alle gode minner, kjære Titti. Vi tenker med glede tilbake på alle de finte møtene vi hadde i Vinklubben, i Norge og i Spania- og på reisene vi gjorde sammen!
Titti var ei god søster.
Vi var 3 søsken, og vår søster Torgunn døde i 1986.
På sykehjemmet i Spania visste Titti at vi skulle komme på besøk til henne, men det ble dessverre tidspunkt etter at hun døde.
Vi rakk å snakke pr telefon mens hun var på sykehjemmet, men da hadde hun hatt slaget.
Jeg var 5 år eldre enn Titti og storebror, og jeg fikk gleden av å gi henne kjelenavnet Titti som hun har hatt i alle år.. Det skjedde mens hun ennå lå i babykurven.
Vi vokste opp på Elvebakken nedenfor Idrettsveien til Titti ble 10 år. Da flyttet vi til Conrad Holmboes veg til våre foreldres nybygde hus. Der bodde jeg også til Titti ble 14 år, da var jeg ferdig med skolen. Siden har vi møttes i alle år i familiesammenheng, mest hjemme hos våre foreldre og hos Titti mens hun bodde i Oslo.
Titti var ei god søster som holdt familien i hevd. Hun opplevde en stor sorg og ulykke ved at hennes kjære Johan Henrik døde av uhelbredelig sykdom.
Etter inntrådt pensjonsalder flyttet Titti til Spania for 13 år siden og levde et positivt liv i Mijas.
Margrethe Johannessen og Eduardo Martinez Hernandez 2022-10-01
Eva Fredborg 2022-10-01
Tor Slettebø og Otto Graf 2022-10-01
Unni Jakobsen 2022-10-01
Marit Allern 2022-10-01
Randi og Fredrik Rostrup 2022-10-01
Elin og Helge Gjessing m familie 2022-10-01
Reidun Rønne og Tor Flovik 2022-10-01
Gunn Kari Flovik Espeland og Gard Espeland
2022-10-01
Vi hadde møtt Titti før, men det var først etter at vi begynte å besøke Reidun Rønne og Tor Flovik i Mijas i Spania at vi ble kjent med henne. Snart flyttet hun inn i det samme leilighetskomplekset der Tor og Reidun har sin leilighet, og hun ble en av de aller nærmest naboene. Ved hvert besøk var det alltid minst et måltid nede hos henne, og et måltid hos Tor og Reidun der også Titti var med. Med sine lokal- og språkkunkaper var hun ett av de faste punktene, og kunne hjelpe med praktiske oppgaver og svare på store- og små spørsmål som kunne dukke opp. Vi kunne snakke om de store historiske linjene, eller om det nære livet både i Mijas og ellers. Titti kunne nok virke noe uvøren og «rett fram» ved første kontakt, men etter hvert var det lett å få øye på det snille og omsorgsfulle mennesket bak den noe tøffe fasaden. Det var alltid en fest å bli invitert til leiligheten hennes, å få kikke i bokhyllene hennes og studere de mange spennende bildene på veggene. Etter hvert ble Titti også sterkt engasjert i omsorgen for husvennen, hannkatten Roberto, som gikk fra et usikkert liv som utekatt under palmebladene til en elsket husvenn.
Siste gang vi var i Mijas, rett etter påske i 2022, var vi som vanlig til lunsj hos Titti. Vi visste at hun hadde noen plager, men måltidet var som vanlig festlig og intensivt, og hun var akkurat som vanlig. Stor var forskrekkelse da vi rett etter hørte at hun hadde fått slag og var kommet på hjem. Siden da har hun ofte vært i våre tanker, og vi snakket også om Mijas og Titti ved frokosten i dag før vi leste Aftenposten med dødsannonsen.
Gunn Kari Flovik Espeland og Gard Espeland