Informasjon

Jo-Anne Beatrice Henden

  • 17.11.1940 - 20.04.2017

Nekrolog Jo-Anne Henden

  Jo-Anne Henden (Pikenavn Dunkerley) ble født i Halifax, Nova Scotia på østkysten av Canada. Hennes far (George William) var en løytnantoffiser I den kanadiske marinen mesteparten av livet. Hennes mor (Margaret Walker) var utdannet grunnskolelærer for barn med spesielle behov. Jo-Anne og hennes søster, Lois, hadde en fantastisk barndom og oppvekst og tilbrakte de fleste somre i barndommen på en familiehytte de hadde ved Northumberland-stredet i New Brunswick. Det var starten på Jo-Anne’s livslange kjærlighet til havet. Hun gjorde det bra på skolen, men hennes virkelige lidenskaper var sport og sosialisering med sin store vennekrets. Hun var en ivrig svømmer og fikk bronse medalje og livvakt sertifisering. Hun jobbet som frivillig svømme lærer for funksjonshemmede barn. Jo-Anne fulgte i sin mors fotspor og tok lærerutdanningen. Hun underviste i grunnskolen i noen år før hun møtte sin fremtidige ektemann. Jo-Anne møtte Torbjørn Henden i Montreal i 1965. Torbjørn jobbet da som maskinsjef hos Olsen og Ugelstad på M / S Svanefjell og det startet med at Torbjørn inviterte Jo-Anne ut på middag og dans og de fant tonen ganske raskt. Torbjørn spurte Jo-Anne om å gifte seg med han året etter og hun sa ja. Jo-Anne ankom Norge i juli 1967. Jo-Anne og Torbjørn ble gift i Oslo i desember 1967 med påfølgende bryllupsreise i Sandefjord. Det første året var vanskelig for Jo-Anne. Torbjørn var ute på sjøen tre måneder av gangen for å kunne forsørge familien og Jo-Anne var alene i lengre perioder I et nylig kjøpt hus litt utenfor Oslo på et sted som heter Kråkstad. Hun hadde ingen slektninger, venner, jobb, og heller ikke snakket hun norsk på den tiden, så det var en stor utfordring, men som hun taklet bra under omstendighetene, med stort engasjement og pågangsmot. Hun og Torbjørn bestemte seg for å flytte til Canada i 1969 for å prøve lykken der. Torbjørn fikk seg raskt jobb som tredje maskinist med Shell Canada på en oljetanker. Jo-Anne jobbet også i en kort periode, før hun fødte sin første sønn, Tore-Jan i Montreal 23. oktober 1970. Da Torbjørn ikke fikk brukt sin utdanning som maskinsjef I Canada, grunnet andre regler enn Norge bestemte de seg for å flytte. Jo-Anne, Torbjørn og Tore-Jan forlot Canada og flyttet til Norge, nærmere bestemt til Oslo våren 1971. Der bodde familien først på Lambertseter og deretter flyttet de til Majorstua som var der familien slo rot og ble litt større når hun og Torbjørn fikk en sønn til Mikael som ble født 3. februar 1976. Gjennom sine to sønner, fikk hun også gleden av å bli bestemor til tre flotte barnebarn som betydde utrolig mye for henne. Conrad (sønn til Tore-Jan og Thiam) født 14. april 1998 William (eldste sønn til Mikael og Bianca) født 27. juni 2009 Phillip (yngste sønn til Mikael og Bianca) født 15. mai 2015 I de 46 årene som Jo-Anne levde i Norge, hadde hun mange forskjellige deltids og korttids stillinger med kontorarbeid innenfor offentlig sektor, primært helsevesenet, før hun til slutt var så heldig å få seg jobb i Norad, hvor hun som kontordame fikk muligheten til å stige i gradene takker være de bekjentskapene hun stiftet, hennes gode humør, profesjonalitet, pliktoppfyllende og trofaste integritet med hensyn til sine arbeidsoppgaver, samt at hun var en mester i å organisere og passe på sine kollegaer. Mot slutten av sin karriere hadde hun jobbet seg opp til kontorfullmektig (med ansvar for Amor avdelingen) og dette til tross for at hun parallelt hadde oppdratt og passet på sine to barn og ektemann som alltid fikk høyeste prioritet. Hun ble av alle som kjente henne sett på som en veldig glad og positiv, karismatisk dame og som en svært empatisk person med mye omsorg for sine omgivelser og alle mennesker hun kom i kontakt med. Jo-Anne kalte Norge sitt hjem i den siste halvdelen av sit liv. Hun valgte å flytte fra sitt hjemland som ikke var enkelt, men hun var alltid takknemlig for at barna hennes vokste opp i et sunt og trygt miljø, med fokus på tradisjoner og gode sterke verdier. De siste 10 årene av Jo-Anne sitt liv ble hun mer og mer plaget av sykdom som gjorde det gradvis vanskeligere for henne å gjøre det hun likte mest som var å reise og være sosial med venner og familie. På tross av hennes sykdom, stilte hun alltid opp for mann, barn, barnebarn, naboer og venner til siste slutt og hun gjorde så godt hun kunne og alltid med et stort smil om munnen. Hun sovnet stille inn i sin egen seng Torsdag 20. april. Jo-Anne (Pikenavn Dunkerley) Beatrice Henden vil alltid bli dypt savnet av alle oss som sto henne nær og de som lærte Jo-Anne å kjenne. Peace and Love  

Nekrolog Jo-Anne Henden

  Jo-Anne Henden (Pikenavn Dunkerley) ble født i Halifax, Nova Scotia på østkysten av Canada. Hennes far (George William) var en løytnantoffiser I den kanadiske marinen mesteparten av livet. Hennes mor (Margaret Walker) var utdannet grunnskolelærer for barn med spesielle behov. Jo-Anne og hennes søster, Lois, hadde en fantastisk barndom og oppvekst og tilbrakte de fleste somre i barndommen på en familiehytte de hadde ved Northumberland-stredet i New Brunswick. Det var starten på Jo-Anne’s livslange kjærlighet til havet. Hun gjorde det bra på skolen, men hennes virkelige lidenskaper var sport og sosialisering med sin store vennekrets. Hun var en ivrig svømmer og fikk bronse medalje og livvakt sertifisering. Hun jobbet som frivillig svømme lærer for funksjonshemmede barn. Jo-Anne fulgte i sin mors fotspor og tok lærerutdanningen. Hun underviste i grunnskolen i noen år før hun møtte sin fremtidige ektemann. Jo-Anne møtte Torbjørn Henden i Montreal i 1965. Torbjørn jobbet da som maskinsjef hos Olsen og Ugelstad på M / S Svanefjell og det startet med at Torbjørn inviterte Jo-Anne ut på middag og dans og de fant tonen ganske raskt. Torbjørn spurte Jo-Anne om å gifte seg med han året etter og hun sa ja. Jo-Anne ankom Norge i juli 1967. Jo-Anne og Torbjørn ble gift i Oslo i desember 1967 med påfølgende bryllupsreise i Sandefjord. Det første året var vanskelig for Jo-Anne. Torbjørn var ute på sjøen tre måneder av gangen for å kunne forsørge familien og Jo-Anne var alene i lengre perioder I et nylig kjøpt hus litt utenfor Oslo på et sted som heter Kråkstad. Hun hadde ingen slektninger, venner, jobb, og heller ikke snakket hun norsk på den tiden, så det var en stor utfordring, men som hun taklet bra under omstendighetene, med stort engasjement og pågangsmot. Hun og Torbjørn bestemte seg for å flytte til Canada i 1969 for å prøve lykken der. Torbjørn fikk seg raskt jobb som tredje maskinist med Shell Canada på en oljetanker. Jo-Anne jobbet også i en kort periode, før hun fødte sin første sønn, Tore-Jan i Montreal 23. oktober 1970. Da Torbjørn ikke fikk brukt sin utdanning som maskinsjef I Canada, grunnet andre regler enn Norge bestemte de seg for å flytte. Jo-Anne, Torbjørn og Tore-Jan forlot Canada og flyttet til Norge, nærmere bestemt til Oslo våren 1971. Der bodde familien først på Lambertseter og deretter flyttet de til Majorstua som var der familien slo rot og ble litt større når hun og Torbjørn fikk en sønn til Mikael som ble født 3. februar 1976. Gjennom sine to sønner, fikk hun også gleden av å bli bestemor til tre flotte barnebarn som betydde utrolig mye for henne. Conrad (sønn til Tore-Jan og Thiam) født 14. april 1998 William (eldste sønn til Mikael og Bianca) født 27. juni 2009 Phillip (yngste sønn til Mikael og Bianca) født 15. mai 2015 I de 46 årene som Jo-Anne levde i Norge, hadde hun mange forskjellige deltids og korttids stillinger med kontorarbeid innenfor offentlig sektor, primært helsevesenet, før hun til slutt var så heldig å få seg jobb i Norad, hvor hun som kontordame fikk muligheten til å stige i gradene takker være de bekjentskapene hun stiftet, hennes gode humør, profesjonalitet, pliktoppfyllende og trofaste integritet med hensyn til sine arbeidsoppgaver, samt at hun var en mester i å organisere og passe på sine kollegaer. Mot slutten av sin karriere hadde hun jobbet seg opp til kontorfullmektig (med ansvar for Amor avdelingen) og dette til tross for at hun parallelt hadde oppdratt og passet på sine to barn og ektemann som alltid fikk høyeste prioritet. Hun ble av alle som kjente henne sett på som en veldig glad og positiv, karismatisk dame og som en svært empatisk person med mye omsorg for sine omgivelser og alle mennesker hun kom i kontakt med. Jo-Anne kalte Norge sitt hjem i den siste halvdelen av sit liv. Hun valgte å flytte fra sitt hjemland som ikke var enkelt, men hun var alltid takknemlig for at barna hennes vokste opp i et sunt og trygt miljø, med fokus på tradisjoner og gode sterke verdier. De siste 10 årene av Jo-Anne sitt liv ble hun mer og mer plaget av sykdom som gjorde det gradvis vanskeligere for henne å gjøre det hun likte mest som var å reise og være sosial med venner og familie. På tross av hennes sykdom, stilte hun alltid opp for mann, barn, barnebarn, naboer og venner til siste slutt og hun gjorde så godt hun kunne og alltid med et stort smil om munnen. Hun sovnet stille inn i sin egen seng Torsdag 20. april. Jo-Anne (Pikenavn Dunkerley) Beatrice Henden vil alltid bli dypt savnet av alle oss som sto henne nær og de som lærte Jo-Anne å kjenne. Peace and Love